William Blake (1757-1827) er en av de mest intense kunstnere som har levd.

Blake ble på mange måter et vendepunkt. Jeg hadde interessert meg for ham fra ungdommen av, men det var ført i moden alder jeg virkelig tok fatt i ham. Sluttproduktet ble  Den kosmiske smie (2000), men i 1997 fikk jeg gjennomslag for Uskyldens og Erfaringens sanger. Blake er den visjonære seeren, hans symbolmettede billedverden er like intens enten han fremtrer som poet eller billedkunstner.  Hans liv var et bevis på at en kunstner godt kan være stemplet som mislykket eller endog forrykt i verdens øyne, og likevel nå frem til dype innsikter som først ettertiden kan verdsette.

Samuel Taylor Coleridge (1772-1834) er en av de mest fascinerende, men også dunkle av alle romantiske poeter, trolig den største intellektuelle kapasitet i England i sin samtid. På sine eldre dager ble han en åndelig motkraft til materialismen. Hans mest geniale dikt ble alle skrevet da han var ganske ung, og kom under innflytelse av William Wordsworth. Hovedverket er  Balladen om den gamle sjømannen  (the rime of the ancient mariner, som først kom på norsk med ”Drømmesyn”), her følger ”kultdiktet” – det magiske fragmentet Kubla Kahn i sterkt revidert utgave fra min  første gjendiktede versjon.

 Percy Bysshe Shelley (1792- 1822). Den dunkle magi som henger lik et slør over Coleridges diktning er hos Shelly blitt til et intenst og blendende hvitt lys. For mange kan Shelley virke for brutal, for blendende. Han fordrer at man satser alt på det hinsidige som hos Shelley er uoppnåelig i ”denne øde dal av tårer.” Det er ifølge Shelley først ved kjærlighets kraft at vi kan frigjøres, og den kan vi kun skimte i ekstatiske øyeblikk, det er ”den fryktelige skjønnhets skygge.” Bak det slør som henger over sansene, bak ”det malte sløret”, skal vi finne skjønnheten vi lengter mot.

 John Keats (1795-1821) er drømmeren, ,men han var også nær knyttet til det levnede liv. Han elsket fest og moro, men hadde samtidig et sinn som gjerne ville forstå de dypere sammenhenger. Han ble bare 24 år, men skrev dikt som er blitt stående, til tross for at han skrev på sin gravsten: ”Her ligger en hvis navn var skrevet i vann. Ettersom sykdommen fikk tak tok tungsinnet over, uvirkelighetsfølelsen som han beskriver med slik mesterskap. inntil livet selv fortoner seg som en drøm og han flykter innover i seg selv, hinsides kamp og idé til en dyp verden av følelser og sansning.

 Lord Byron (1788-1824) var frihetens talsmann og et uttrykk for sin samtids tidsånd. Hans følelser springer ut av direkte erfaring. Fordi han er så sanselig og visuell, så konkret knyttet til det dennesidige, der mennesker faktisk befinner seg, blir han som dikter både romantiker og realist. Der Byron er foregår det noe, han er hel tiden i begivenhetenes sentrum. Han er rekvisitør, skuespiller, dramaturg og scenograf, overalt er det aktivitet, støy, kort sagt liv. Ingen engelsk dikter etter Shakespare har hatt så stor innflytelse på europeisk tankeklima.

 William Wordsworth (1770-1850) er den sublime naturelsker, som ser i naturens værensformer som finner gjenklang i sjelslivet. Hans diktning er en filosofisk øvelsesvei tilbake til de ubesmittede kildene, som får en mytisk og religiøs klangbunn. Wordsworths dikterunivers er subjektivt, men store deler er også selvbiografisk, i betydningen en gjennomgang av sjeldne øyeblikk som har gitt næring til hans sinn og tanker. Wordsworth var på leting etter den ekstatiske tilstand som binder hans sjel sammen med naturen i et ubrytelig samspill.

Viktorianerene

 Min interesse for viktoriansk diktning begynte egentlig med Dickens, men ble eter hvert utvidet også til poesien, særlig til Tennyson, Kipling og Robert Browning. I antologien ”Ring, ville klokker” (etter Tennysons dikt Ring out, wild bells), ville jeg forsøke å formidle noen av de verdier jeg mente viktorianerne representerte. Jeg oppdaget at de både tilbakeskuende og peker fremover mot modernismen (særlig Browning og Swinburne), de står i skjæringspunktet mellom det klassiske og moderne og er formidlere av rike myter og oppdagere av nye sider av sjelslivet. 

Del denne siden