Bind 2 av Don Juan fulgte våren 2010. Her tar jeg opp tråden fra Don Juan blir solgt som slave til tyrkerne etter sine hvetebrødsdager med skjønne Haidee. Han rømmer fra seraiet, blir med i et stort slag på russsik side mot tyrkerne, utmerker seg i slaget og blir Katarina den stores elsker. Etter det sendes han på diplomatiske oppdrag i Europa og havner til slutt på et søvnig engelsk gods hvor han underholder vertskapet med spøkelseshistorier! Lord Byrons verk hører til de ditkverk som er blitt stående i litteraturhistorien. Og man kan spørre seg: Er det en farse? En politisk parodi? Eller en ekte bekjennelse? ALt foregår i et forrykende tempe mens forfatteren kommenterer fra sidelinjen. Byron mener det han sier kontant, av og til brutalt, men ofte lokker han oss ut i en hall med tivolispeil, der speilbildene vrir oss i lale retninger, Med istt lekende ottava rima stiller Don Juan krav til innspill, ordspill og utspill der reultatet også blir et samspill mellom, Byron og gjendikteren.  

Don Juan II fikk glimrende anmeldelser. "Det er sjelden ordet gjendiktning passerr så godt som her", skrev Knut Ødegaard i Vårt Land. Den ble lansert på Tronsmo hvor det var "stinn brakke".

Del denne siden